tirsdag 13. mai 2008

Å leve

Dette er noe egentlig alle vet, og det blir kanskje sett på som en klisje å snakke om det, men jeg tror alle kanskje kan trenge en påminnelse om det en gang iblant. Livet er noe jeg tror de fleste tar for gitt, jeg tenker ihvertfall ikke så mye over det. Allikevel skjer det noen ganger ting som får en til å minnes på hvor heldige vi faktisk er, enten det er noe fysisk, en sang eller kanskje en tv-episode.

Forrige torsdag ble en jente i spansk-klassen min påkjørt av en lastebil da hun syklet hjem fra skolen, og hun døde senere på sykehuset av skadene. Jeg kjente henne egentlig ikke, men sånne ting får en virkelig til å tenke. Min spansklærer sa idag da alle i klassen skrev under på ett kort til familien at ''spansk virkelig var noe hun hadde villet fortsette med'' og alle ble helt stille. Dagen ulykken skjedde hadde jeg min spansk muntlig eksamen, og jeg husker at jeg så henne i klasserommet da alle satt og forberedte seg. Det er så utrolig urettferdig at hun aldri fikk tatt sine spansk-eksamener, eller at hun ikke fikk fortsette å leve. At hun de siste timene før hun døde forberedte seg til noe hun aldri kom til å trenge...

1 kommentar:

Anonym sa...

klok er du, også i hjerte, som deler din refleksjon rundt det å være i live. Livet er ikke en selvfølge, men en gave. Med den vissheten får man et annet perspektiv på hva som er viktig og hva som er uvesentlig.
Kjekt å se bilder fra 18 års feiringen! Nyt hver dag og vit at det er mange som er glad i deg:-)
Tante